Tesfabrev fra Rwanda - vår 2022 - 3

Gå til innhold

Tesfabrev fra Rwanda - vår 2022 - 3

Tesfa betyr Håp!
Published by Bjarte T. Andersen i Tesfabrev Rwanda · 26 februar 2022
Tags: Rwandanorsk2022



Kjære venner!

Jeg er nå i Etiopia etter et flott opphold i Rwanda. Dette er andre Tesfaturen til Rwanda, denne gangen sammen med Veronika som har skrevet to entusiastiske brev fra oppholdet der. Se www.tesfaishope.org/blog for å lese tidligere brev.

For meg startet turen med koronasmitte i familien, etterfulgt av smittevernpakking og innlosjering hos foreldrene mine de siste dagene før avreisen. Jeg traff Veronika på Gardermoen og sammen tok vi fly til Rwanda med mellomlanding og frokost i Addis.








Denne gangen kjørte vi bil fra hovedstaden Kigali til Kibogora. Dr Ronald hadde organisert transport og vi kjørte sammen de 4 - 5 timene på en svingende opp og ned bakkete vei. Rwanda kalles de 1000 bakkers land, og det er nok en underdrivelse.

Rwanda er et naturskjønt og vakkert land, men som jeg har skrevet om tidligere, et land som har gjennomlevd et brutalt folkemord og deretter en forsoningsprosess som det står respekt av. Vi kjørte forbi skolen der hutu-opprørere etter folkemordet i 1994 kom fra Kongo, over grensen til Rwanda for å drepe tutsiere. På skolen forlangte opprørerene at tutsi- og hutu-elevene skulle skille lag. Da svarte en av hutu jentene: ”vi er alle rwandere”, og flere ble drept. Dette er en viktig historie i Rwandas kollektive bevissthet, de er alle rwandere.

Rwanda har erfaring med krig og de som har opplevd krig forteller om med en stemme at det er en grusomhet vi må unngå. Jeg er nå i Etiopia der et fremdeles er krig i nord og jeg hører nyheter fra Ukraina, jeg er rystet og føler med dem som lider.



Vel framme i Kibogora ble Veronika og jeg vel plassert i et av gjestehusene på tomta. Denne gangen også med flott utsikt over Kivu-sjøen mot Kongo.

Vi traff igjen biskop Samuel fra Free Methodist Church, og skrev under på en felles forståelse der Stiftelsen Tesfa vil bidra med utstyr og fagpersonell til sykehuset. Takk for din støtte som gjør dette mulig!

Tirsdag 8. februar begynte vi å operere på sykehuset. Det er en pasientgruppe som jeg på en særlig måte føler omsorg for. Det er kvinner med underlivsskader, ofte etter vanskelige fødsler. Første dagen opererte vi to slike kvinner som hadde slitt med lekkasjeproblemer og sosial stigmatisering. Kvinnene kom fra andre deler av Rwanda, det er flott at vi kan være med på å gjøre Kibogora til et sykehus som andre sykehus henviser vanskelige pasienter til!



Slike operasjoner kan være vanskelige, og ofte må vi flytte hud og vevslapper for å reparere det skadede området. Veronika spurte hvordan jeg visste hvordan lappene skulle flyttes, da måtte jeg tenke litt - jeg bare ser det for meg, det er som et puslespill i 3D.



Dagene fortsatte med 2 - 3 operasjoner hver dag. Veronika fikk assistert, operert, laget ballongdyr og blåst såpebobler med barna. Hennes smittsomme entusiasme gjorde henne godt likt på hele sykehuset.

Det er mange triste skjebner som ligger bak de operasjonene vi gjør. Noen pasienter har ventet i flere år på operasjoner, andre har gjennomgått flere kompliserte operasjoner, andre igjen er rammet av kreft.

Vi opererte to endetarmskreft operasjoner under oppholdet, den ene først i ryggleie og så snudd i mageleie. Det kan være en vanskelig leiring å få til for anestesi- og operasjons-sykepleierne, men her tok de det på strak arm. En av kreft pasientene var bare i tenårene, ofte er svulstene mer aggressiv hos yngre pasienter.

I Rwanda er tilgang på cellegift og strålebehandling bedre enn i Etiopia, men god kirurgi er alltid en forutsetning for å få best mulig sjanser til å bekjempe kreften.



Det ble 10 dager i Kibogora, takk til Ronald og Bernardo som er de faste kirurgene der. Det er de, sammen med de andre lokale ansatte som er heltene som står på for lokalbefolkningen. Det er stort at vi kan få lov til å være med og hjelpe dem! I løpet av disse 10 dagene var vi involvert i 20 operasjoner, flere av dem henvist fra andre sykehus.

Dagen vi reiste ble vi invitert til helseministerens kontor, der fikk vi presentert Stiftelsen Tesfas visjon om å gi håp til dem som lider, og i kristen nestekjærlighet bidra til å gi god kirurgisk hjelp! Pasienter i Rwanda og Etiopia har det samme menneskeverdet som hjemme, og burde ha tilgang til den samme behandling - slik er det dessverre ikke, men gjennom Tesfa bidrar vi til små endringer og sammen gir vi håp. Fra helsedepartementet tar vi med oss hjem en invitasjon til å arbeide der i et år for å utvikle kikkhullskirurgi og kreftkirurg.

En av hovedgrunnene til besøket i Kibogora var at vi ønsket å operere den lille jenta med utlagt tarm. Vi har skrevet om henne i tidligere nyhetsbrev fra i fjor høst. Dessverre kom aldri jenta, så vi fikk ikke operert henne. Slik er det på Tesfatur, man bør ikke planlegge for detaljert.

I stedet kom det andre pasienter, særlig er jeg glad for de tre kvinnene der jeg fikk rekonstruert underlivet deres etter skader. Til sammen hadde disse slitt med smerter og avføringslekkasje i nesten 40 år. Og, jeg er glad for at Tesfa har et godt omdømme i Rwanda, så andre sykehusmiljøer viser interesse for våre besøk.

Spesielt glad er jeg også for at Veronika ble med. Hun bidro sterkt med sin entusiasme og dype glede over å være med i kristen helsemisjon. Jeg gleder meg til flere turer sammen!

Og, som det siste minnet fra Rwanda denne gang, vil jeg ta med meg besøket hos familien til en tidligere pasient som jeg opererte under forrige besøk. Takknemligheten flere måneder etter operasjonen var stor, vi spiste et måltid sammen for jeg tok fly videre til Etiopia. Historien til denne pasienten har vi også skrevet om i et tidligere brev, se under:





Fra tidligere brev 25. Oktober 2021:

Tirsdagen var ukens store operasjon. Med pasientens tillatelse får vi lov til å dele sykehistorien.

En kvinne i 60 - årene fra hovedstaden Kigali fikk påvist kreft i endetarmen og tykktarmen. Dette skjedde for ett halvt år siden og siden diagnosen har hun og familien prøvd å få operasjon i Kigali uten å lykkes med det. I flere måneder slet hun med stadig større og større smerter og plager med en tarm som holdt på å gå tett.

Rwanda er ett lite land, vi er nærmest så langt borte fra hovedstaden som det er mulig å komme, og det vil si ca 5 timer med buss. Da det ble kjent i Kigali at det nå var en kolorektal kirurg på besøk ved Kibogora Hospital, ble pasienten anbefalt av kirurg i Kigali å reise hit. Det var pasienten og pårørende svært skeptiske til, å reise fra hovedstaden og langt ut på landet? Men, de kom, og tirsdagen opererte vi.

Det ble en langvarig operasjon, svulsten i tykktarmen satt på høyre side med lymfeknuter mot sentralt. Så vi måtte nitidig fjerne lymfevev langs de store blodårene som forsyner tarmen. Når det var gjort, fortsatte vi med å fjerne resten av tykktarmen ned mot endetarmen.

Svulsten i endetarmen satt langt nede slik at vi måtte fjerne hele. Da må pasienten snus i løpet av operasjonen. Dette hadde de aldri gjort før ved sykehuset her, men mens Malin passet godt på luftveiene og med god assistanse fra de mange sykepleierne fikk vi snudd pasienten og operasjonen kunne fortsette. Operasjonen gikk etter planen og alt svulstvev ble fjernet.

Nå har vi ikke de fine instrumentene vi har hjemme tilgjengelig her. Hjemme har vi energi-instrumenter som gjør operasjonen raskere og tryggere. Nå har vi også fått slike instrumenter i Etiopia, takket være gode givere hjemme. Men, her i Kibogora, Rwanda, må alt gjøres med gammel teknikk, med slitte instrumenter, sløve sakser og tenger som ikke alltid holder.

Operasjonen tok 8,5 timer totalt. Men allerede dagen etterpå var pasienten oppe og smilte. Nesten ett lite under!

Pasienten og pårørende bodde på privat rom, og vi var innom hver dag. Sårene tilhelte fint og det var ingen komplikasjoner. Fem dager etter den store operasjonen kunne de reise hjem, og teamet fikk en rørende takk før avreisen

Jeg er nå i Etiopia, Matt er fremdeles i Asia og arbeider blant flyktninger og krigsofre. Vi er to Tesfaleger ute samtidig på ulike steder, det er første gang det har skjedd.

Takk for din støtte og takk for forbønn.



To Tesfakirurger ute samtidig. Jeg er i Afrika og besvarer spørsmål fra Matt i Asia


Vil du være med på å støtte arbeidet?

VIPPS: #508019
Bank: 3000 2438 093

Takk, din støtte er viktig for oss!

Med vennlig hilsen
Bjarte T Andersen
e-post: bjarte (AT) tesfaishope.org



There are no reviews yet.
0
0
0
0
0
Stiftelsen Tesfa - 2022
Organisasjonsnummer: 895 783 862
Ta gjerne kontakt!
Stiftelsen Tesfa
Tilbake til innholdet